"Som selv med ideen om knipper (på grunn av Leray), eller om planer, som med alle store ideer som Styrte den etablerte visjonen, ideen om topos hadde alt man kunne håpe på å forårsake en forstyrrelse, først og fremst gjennom sin «selvinnlysende» naturlighet, gjennom sin enkelhet (ved grensen naiv, enkel, «infantil»)—gjennom den spesielle egenskapen som så ofte gjør vi roper: «Å, det er alt!» i en tone som blander svik med misunnelse, den hentydningen til «ekstravagant», det «lettsindige», som man reserverer for alt som er urovekkende på grunn av det uforutsette enkelhet, som kanskje får oss til å minnes de lange begravde dagene i vår barndom." Grothendieck 1986, promenade 13