Venstresiden bruker patos for å overstyre logoer for å fremme sin aktivisme. «Medlidenhetsspillet» er en vanlig form for dette. Den avvæpner deg ved å oversvømme deg med medlidenhet, skyld og moralsk hast, slik at din dømmekraft og dømmekraft aldri får en sjanse. Inn kommer det gråtende barnet, eller den ensidige historien. Så kommer kravet: aksepter den venstreorienterte moralske rammen og aktivismen som følger. Hvis du motstår, er merkelappen ikke bare en fornærmelse. Det er en sosial aktiveringsbryter, som godkjenner angrep på deg: «rasistisk», «hatefull». Poenget er å mobilisere tilskuere, øke den sosiale kostnaden ved å si nei, og gjøre deg til et eksempel slik at andre lærer at etterlevelse er prisen for å holde seg «anstendig».

Demoralisering gjør politikk til moralsk sortering. «Konservativ» slutter å være et sett med synspunkter og blir en fiendemerkelapp. Når du blir tagget, kommer avsky og sinne først, grunner senere – og manuset deres sier håndhev, ikke debatt, så det driver handling.

Vi nærmer oss nivåer av «venstresiden kan ikke meme» som aldri var mulig å tro.