I dag gikk jeg rundt i Kongressens korridorer, ikke som tilskuer, men som skygge et medlem. Historiens tyngde presser seg inn i marmoren, men det gjør også fremtiden. Hver samtale er en kollisjon mellom visjon og makt, idealer og avveininger. Du føler bredden i Amerika her: lobbyisten med en perm full av statistikk, pastoren med skriften på leppene, administrerende direktør som ber om støtte til virksomheten sin, den unge medarbeideren som bærer morgendagens politikk i notatboken sin. Og du føler dybden: hvert håndtrykk har århundrer bak seg, hver lukket dør kan forme flere tiår fremover. Historien er ikke abstrakt i disse hallene. Det er levende. Det er høyt. Og hvis du lytter nøye, kan du høre fremtiden bli utarbeidet i sanntid