Jeg lurer på hva det er med LLM-er som skiller folk så skarpt langs to akser: - Folk som forstår hva det kan brukes til med en gang og bygger det inn i sitt daglige (om ikke timevis) liv med en gang, versus folk som sliter med å finne bare ett brukstilfelle for det i livet sitt - Folk som liker det med en gang som et lekent, sinnsutvidende verktøy for å øke hastigheten, mot folk hvor det tenner en visceral død av å miste personlighet eller handlekraft, en umiddelbar aversjon Avhenger disse av personlighetstype? Teknisk nivå? Alder? Det virker som en blanding!