"Vitenskap var et postsokratisk problem i Hellas," påpeker Nietzsche, slik det fortsatt er et problem i post-darwinistisk Europa. Ved tro på naturens forklarlighet, og på kunnskap som en universalløsning, utsletter vitenskapen myten. Som et resultat 'faller vi inn i en senil, uproduktiv kjærlighet til eksistens.'»