En av tingene jeg lenge har vært forvirret over, er hvilken rolle fornærmelser som denne (eller verre) spiller i liberales sinn når de vurderer eksempler på mellommenneskelig vold. De legger *mye* vekt på det folk sier når de er i en voldelig konfrontasjon med høyt stress, mens jeg legger nesten ingen vekt på det i det hele tatt. Det folk sier når adrenalinet pumper er helt uinteressant og irrelevant. Du kan si nesten hva som helst, og det ville ikke endret min generelle vurdering så mye. Men liberale bryr seg *veldig mye* om det og antar at det taler sterkt til motivasjon.