Kineserne har ikke risikokapital som er villige til å virkelig spekulere i store deler av BNP på fremtidige skift. De har en form for industriell kommersiell kommunisme der sentralkomiteen kan handle for å tillate rask innhenting i bransjer som allerede er bevist ute i Vesten

Kinesiske aksjer er evig flate, og store utbygginger kan bare komme fra sentrale utgifter de har ikke sosialt konstruert seg forbi profittmotiv og monopolkapitalisme. Den økonomiske modellen kommer med sine egne åpenbare avveininger