Valutakurskoblinger er alltid et fordelingsspørsmål. En overklasse rik på eiendeler liker pegs fordi de ønsker å beskytte dollarverdien av sine peso-denominerte eiendeler. Dette skjer på bekostning av jobbene, de unge og arbeiderklassen. Og i Argentinas tilfelle fungerer det ALDRI.
Jose Luis Daza
Jose Luis Daza4. jan., 09:46
Jeg har kjent @robin_j_brooks som en seriøs økonom i mange år. Men hans nylige kommentarer om Argentina har fått meg til å si ifra. Inntil nå har jeg avstått fra å kommentere Robins innlegg om Argentina, da de fleste inneholdt lite substansiell informasjon. Hans siste innlegg går imidlertid ett skritt for langt, da det avslører en alvorlig misforståelse av Argentinas økonomiske realitet. Argentina er en av de mest dollariserte økonomiene i verden. Praktisk talt all formue holdes i dollar, og dollaren fungerer som den primære regneskapsenheten for ilikvide formuesformer som holdes i landet Pesoen spiller en svært begrenset rolle, nesten utelukkende for transaksjonsformål. Faktisk representerer den monetære basen mindre enn 4,5 % av BNP—en av de laveste tallene globalt. Argentinere oppbevarer omtrent 200 milliarder USD i fysiske dollarsedler i innenlandske bankbokser. I tillegg anslås det at de har mer enn 400 milliarder USD i utlandet. De rikeste samfunnssektorene er fullt dollarisert: de veksler jevnlig dollar til pesos kun for å dekke daglige utgifter og har praktisk talt ingen peso-posisjoner. Devalueringer og peso-depresiasjoner genererer massive formuesoverføringer fra lønnede arbeidere til de rike. De svekker reallønningene og forverrer fattigdommen blant de mest sårbare. Devalueringer gagner i stor grad de rike på bekostning av lønnede arbeidere uten eiendeler. Robin, i dette tilfellet er din tolkning 100 % feil. Virkeligheten er akkurat det motsatte av det du påstår.
Den siste setningen i mitt ovenfor er avgjørende. I Argentinas historie de siste 30 årene har kobling til dollaren ALDRI fungert. Ikke én gang. Så byrden på dem som hevder at denne gangen er annerledes, er enorm. Vi har hørt alt dette mange ganger før, og det endte alltid på samme måte...
57