Jeg kan ikke overdrive hvor monumentalt denne kvelden er, som en som har fulgt hvert stort opprør siden 2009. Det islamske regimet har alltid falt tilbake på to ting når det har blitt presset i et hjørne: 1) Kommunikasjonsblackout 2) Masseslakt Dette har alltid fungert tidligere, og tauset iranere til å dra hjem forslått, redde og traumatiserte. Denne gangen svarte imidlertid iranerne på både 1 og 2 ved å møte opp i enda større antall. Dette har ALDRI SKJEDD FØR. Jeg forteller deg dette som en som så bildene av Neda Agha-Soltans siste åndedrag i 2009, som så opprøret i 2017 bli knust, som så mørkleggingen og massakren i november 2019, som så opprøret i 2022 ebbe ut til ingenting etter nådeløs undertrykkelse. Ikke bare har denne bevegelsen ikke dødd ut – for første gang finnes det en kommanderende leder og en ledende stemme som tar avgjørelser og avgjørelser for sitt folk. Han er sjahen av Iran, og det store flertallet av Iran har vist seg å ønske ham tilbake på tronen. Ingen kan lenger benekte dette. Og nå har vi et samlet Iran som trosser regimets blackouts OG regimets massakrer, organiserer og kjemper tilbake, og påfører reelle og ødeleggende tap. Det har aldri vært noe lignende før. Regimet forventet ikke at folk skulle komme ut igjen. Jeg gjentar: Dette skulle ikke skje. Dette er et levende mareritt for mullaene og alle deres cheerleadere. Jeg vet ikke hva som skjer videre. Alt jeg vet er at dette har gått fra et opprør til en revolusjon.