En liten hjertelig samtale. Etter kampannonseringen spurte mange meg hvorfor jeg gjorde dette. Det gir ingen mening siden jeg ikke har noen kamphistorie, og jeg har heller aldri hatt lyst til å være fighter. Svaret er enkelt: Jeg har alltid presset meg selv til å gjøre ting jeg ikke er komfortabel med. Jeg har kjempet mentale og emosjonelle kamper hele livet. Jeg ønsket å utfordre meg selv og se om jeg virkelig kunne presse meg selv nok til å være forberedt på å gå inn i en ring. De siste ukene har jeg presset meg selv så mye jeg overhodet kunne. Jeg har gitt alt jeg kunne, og jeg angrer ikke. Så lenge jeg går inn i ringen, beholder fatningen og gir alt jeg har, har jeg allerede vunnet. Må den beste vinne. ✊🏾