En av de mest irriterende tingene på planeten er når matematikere eller teknologifolk prøver å resonnere om samfunn/kultur, og de ofte faller tilbake på bevislogikk. Altså, de jakter på ett enkelt moteksempel og behandler det som sjakk matt. "Å, jeg gjør det annerledes, så dette må være falskt!" Det trekket er klart gyldig i matematikk, men det er katastrofalt i kulturen. Samfunn, antropologi og menneskelige systemer kollapser ikke under ett unntak. De er probabilistiske, insentivdrevne og stiavhengige. Ett moteksempel motbeviser ikke et mønster... Ofte bekrefter det hvor sterkt mønsteret er ved å vise hvor sjeldent, kostbart eller performativt unntaket må være. Kultur er en fordeling, ikke et bevis.