Dette er åpningsdelen av Brahms' klarinettsonate i f-moll. Her får du temaene fra første sats. Kammermusikk er fint og interessant fordi du hører instrumenter som klarinetten i sin fulle prakt - ikke bare som en del av orkesteret, overdøvet av strykere. Ulike instrumenter kan treffe f-moll-tonehøyden, men de gjør det alle med sin egen klang - det er instrumentets individualitet, og du får oppleve det i verk som dette. Og en som Brahms kan utarbeide mindre ideer med bare et piano og klarinett som han kan bruke senere i større symfoniske verk. Det er en mer intim form for musikk fordi den kommer til å bli spilt i et mindre rom med færre lyttere, men også fordi komponisten kanskje prøver ut noe som ikke nødvendigvis er klart for den store scenen. I alle tilfeller har åpningstemaet en hjemsøkende kvalitet over seg som jeg liker denne tiden av året, når det er regn og mørkt. Full lenke i neste innlegg.