Det er 2027. Jeg sitter på en gratis buss. Åpent stikksår som fortsatt drypper. På vei til matbutikken for å kjøpe brød. Mannen ved siden av meg samarbeider med nabolagets psykiatriske offiser, men han griper fortsatt kniven. Jeg føler en følelse av anger skylle over meg. Hvorfor satset jeg ikke på dette når jeg hadde sjansen?