Jeg tror det endelig er på tide å fortelle sannheten. Jeg fløy til Thailand i sommer. Ingenting føltes feil. Jeg jobbet, slappet av, utforsket. For det meste rundt Patong, stedet hvor nettene aldri tar slutt og grensene mellom folk blir uklare. Vanligvis kollapser jeg tidlig, hver dag er en tung arbeidsperiode for meg. Men den natten holdt noe meg våken. Så jeg gikk ut, rett ut i festgaten. går gjennom det... fulle, solbrente turister som drikker opp cocktailene sine. Jenter som ropte på klienter så allerede slitne ut. En annen natt, ikke nok penger, sjefen blir ikke fornøyd. Jeg fortsatte å bevege meg, og plutselig hørte jeg en kjent stemme. En turist fra London vi møtte på stranden noen dager før. Han ropte navnet mitt, vinket. så utmattet ut, men smilte som om han nettopp hadde sett familie. Jeg gikk bort og sa hei. En jente kom bort til ham, klemte ham, men ansiktstrekkene var... forskjellig. smilet hans døde umiddelbart. Han lente seg inn og hvisket i øret mitt: én mynt kan forandre livet ditt. Jeg våknet....