Da jeg vokste opp, var jeg veldig interessert i luftfart. Det er et konsept jeg lærte som kalles point of no return. På en rullebane er det et visst punkt hvor du må nå starthastigheten. Hvis du ikke gjør det, har du ikke nok plass til å senke farten. Du krasjer. Mye av det som skjer under avgang er piloten som jobber med å få flyet til den hastigheten. Du har alle disse systemene som jobber for å sikre at det skjer, og du har tårnkontroll som veileder deg til å akselerere. Virksomheten er den samme. Du trenger en viss hastighet, et visst momentum, for å faktisk ta av. Men i motsetning til luftfart er det ingen tårnkontroll. Ingen sier til deg: «Øk farten, ellers kommer du til å krasje.» Det er derfor jeg liker å være i Dubai. Byen gir deg referansepunkter. Du kan se hvor fort andre mennesker beveger seg og sjekke om du holder tritt. Entreprenørskap er som å ta av om natten uten lys og uten instrumenter. Hvis du i det minste kan se et annet fly ved siden av deg, vet du om du er for treg og trenger å akselerere. For eksempel møtte jeg en fyr i fjor hvis virksomhet var halvparten så stor som min. I dag er hans dobbelt så stor som meg. Jeg vokste også, men å se ham tvinger meg til å spørre: hva gjorde han annerledes? Hvor henger jeg etter? Det er det Dubai gir deg, konstant rekalibrering. For de som bare ønsker å bygge en liten bedrift, fungerer enhver by. Men hvis du vil spille stort, trenger du referansepunkter. Du må være omgitt av mennesker som tvinger deg til å øke hastigheten.