Og som Daniel, Jeg befinner meg i løvens hule. Der mørket omgir og prøver for å sluke meg. Der skygger henger over meg, hånte og gjorde narr av meg. Og jeg lå der, midt i alt sammen. I frykt for at jeg igjen skal bli fortært ved avgrunnen jeg så desperat flyktet fra. Men så, en liten lysstråle, som den fra en Det falleferdige taket skinner i mørket. Lyset kaller kjærlig på meg, "Fokuser på meg, mitt barn, ikke smerten, Ikke frykten, ikke mørket. Fokuser på lyset, fokuser på meg." Selv i mørket, verdens lys er med meg.