🔴 EU stemte for den digitale euroen. Den 19. desember vedtok Det europeiske råd sin posisjon, og tok Europa stille et skritt nærmere en offentlig digital valuta: En beslutning som ble ønsket velkommen av Europakommisjonen og, ikke overraskende, av Den europeiske sentralbanken. Faktisk står @ecb nå stort sett alene: det er den eneste sentralbanken i verden som virkelig har presset en retail CBDC så langt, mens de fleste andre prosjekter har blitt bremset, satt på pause eller forlatt. Timingen er ikke nøytral. Denne avstemningen kom bare tre dager etter at den franske presidenten offentlig @EmmanuelMacron oppfordret til opprettelsen av en digital euro – sammen med euro-denominerte stablecoins. En første gang for en europeisk statsoverhode. Og et klart politisk signal. Formelt handler teksten om lovlig betalingsmiddel, kontantmottak og tilgang til fysiske penger. Neste steg ligger nå hos Europaparlamentet. Rapportøren, @Fernando Navarrete (@EPPGroup), er ikke på linje med Kommisjonen og ECB, noe som legger grunnlaget for lange og potensielt anspente diskusjoner om brukstilfeller, designvalg og prosjektets overordnede relevans. Men det dypere problemet er ikke juridisk. Det er teknologisk. Som vi har sagt i måneder (år?!!) på @TheBigWhale_, har penger gått inn i en ny fase. 👉 Penger er ikke lenger bare politisk og økonomisk — de er nå fullt ut teknologiske. Og det er her den digitale euroen står overfor sin største utfordring. Mot høyt utviklede, dollar-denominerte stablecoins — raske, programmerbare, globale av design — risikerer en dårlig designet digital euro å fremstå som en «chip-versjon» av penger: offentlig, rigid og teknologisk underlegen. Kritisert av banker, stilt spørsmål ved beslutningstakere, misforstått av innbyggerne, har den digitale euroen i dag bare én virkelig overbevist støttespiller: ECB selv. Det virkelige spørsmålet forblir uendret: en digital euro for hva, egentlig? Og i en verden med konkurransedyktige digitale dollar, vil europeere se det som en mulighet – eller som en begrensning?