I 2021 la jeg merke til et stort hull i NFT-markedet. Lagene samlet inn millioner på dag én, men kjøperne måtte stole på «stol på meg, bro» for alt etter mint. Kort sagt, insentivene var ikke på linje. Min arbeidshypotese var at hvis det fantes et prosjekt der team- og innehaverinsentiver var samstemt, ville alle de smarte pengene strømme til disse eiendelene og de ville prestere bedre enn alt annet. Det var liten motivasjon for prosjektene til å prøve dette, fordi det var enklere og mer lukrativt å la Minters ta all risikoen. Lagene var garantert å tjene millioner uansett hva de leverte. Til slutt oppsto den perfekte muligheten til å teste avhandlingen min med oppkjøpet og oppkjøpet av Geckos. Premisset var enkelt: Innehaverne spiser først. Lag kan bare vinne MED innehavere, ikke på bekostning av innehaverne. Alle initiativer er designet for å gi verdi tilbake til den opprinnelige eiendelen, direkte eller indirekte. Jeg var trygg på oppgaven min. Men jeg gjorde en stor feil. Jeg overvurderte sofistikasjonen og tålmodigheten til degens. Rasjonelle, ansvarlige, langsiktig orienterte samlere er en nisje innenfor en nisje i web3. Som et resultat tok det mange år å kuratere 3000 slike samlere i ett fellesskap. Men resultatet har vært en usedvanlig høy kvalitet på folk. En gruppe med masse kollektiv visdom. En gruppe som gjerne deler det de vet med andre. Uten svindel, uten forventninger. ---- Da jpegs var på lett modus, brydde ingen seg om tokenomics, samsvarende insentiver og lignende. Men nå som NFT-er er i det tøffeste miljøet noensinne, stiller folk endelig de grunnleggende spørsmålene. Og prosjekter med samsvarende insentiver er klare til å prestere bedre. Strategier og særlig tilbakekjøp er sterkt debattert. Siden folk tar har en tendens til å matche bagasjen deres; Hvis prosjektene deres gjør tilbakekjøp, er tilbakekjøpene bullish; Hvis eiendelene deres ikke har tilbakekjøp, er tilbakekjøp bearish. Som vanlig ligger sannheten et sted midt imellom, og nyansert. Dessverre er sosiale medier nyansens nemesis, og forsterker overdrevne og feilaktige analyser. Tilbakekjøp og strategier alene er nytteløse. Hvis prosjektet har kraftig utvanning eller ingen etterspørsel, vil det gå til 0 uansett. Kritikere av disse instrumentene kan peke på mange eksempler. Implementering på et prosjekt med begrenset beholdning, fullt og rettferdig fordelt over mange år, er en annen sak. Enda bedre hvis tilbudet er deflasjonært på andre måter. Etterspørsel er også nødvendig. Oppsummert finnes det ingen universalløsning. Hver sak må vurderes individuelt. Gekkoer er en ideell kandidat av flere grunner. 1) Fast, udelelig, ufortynnet forsyning 2) Deflasjonsmekanikk som: a) tid b) evig staking 3) Langsiktig staking reduserer sirkulasjonstilbudet ytterligere med ~80 % 4) 4 år med jevn etterspørsel som en topp 4 Solana PFP Bjørnemarkeder er også den ideelle tiden for å eksperimentere, med minimal nedside. Så for fase 1 ... Vi starter med tilbakekjøp. Detaljer på mandag. Flere eksperimenter snart.