Det har bare vært 3 reelle store bullmarkeder innen edle metaller i moderne tid. 1980: Inflasjon og en tillitskrise — Folk sluttet å tro på dollaren. 2011: Kvantitative lettelser og systemisk risiko — folk bekymret for dollarens fremtid. I år er det annerledes. Det er ikke en inflasjonshandel, Det er ikke en risikovillig byttehandel. De marginale kjøperne er suverene stater og ikke-vestlige sentralbanker. Dette er i bunn og grunn en statlig omprising drevet av de-dollarisering.

De virkelige kjøperne i denne gulloppgangen er ikke markedene. De er ikke-vestlige suverene stater og sentralbanker som er tilknyttet de-dollarisering — inkludert Kina, Russland, land i Midtøsten (Saudi-Arabia, UAE, Qatar), og BRICS-land som India, Brasil og Sør-Afrika. Dette er ikke spekulativ etterspørsel. Det er en omfordeling av balansen på delstatsnivå bort fra dollarsystemet.