Hver gang du kommer med en unnskyldning, forteller du deg selv en historie om hvorfor du ikke kan vinne. Og historiene vi forteller oss selv former det vi tror er mulig. De fleste av oss, når vi feiler, konstruerer umiddelbart en fortelling. Problemet med unnskyldninger er at de skaper en mental barriere. Når du aksepterer en unnskyldning, har du bestemt deg for at noen hindringer er legitime grunner til å mislykkes. Du har laget en liste over betingelser hvor du ikke forventer at du skal lykkes. Dette handler ikke om å være urimelig eller hard mot deg selv. Det handler om å opprettholde handlekraft. Når du avviser unnskyldninger, beholder du makten til å påvirke resultater. Når du aksepterer dem, gir du fra deg den makten. Så her er en enkel regel: når du absolutt må lykkes med noe, forplikt deg ikke bare til å gjøre ditt beste, men til å nekte enhver unnskyldning hvis du mislykkes.