GULLMYNTENE TIL DE GRESKE KONGENE AV EGYPT - Myntene fra det gamle Egypt viser en sterk preferanse for gull. Interessant nok ser det ut til at gull var mer rikelig i Egypt enn i de fleste andre steder i Middelhavet og Midtøsten – bortsett fra kanskje Makedonia – mens sølv var relativt knapp og vanligvis måtte importeres. Kilden til dette gullet lå sør i Kongeriket Kush, et subsaharisk rike i Nildalen. De første gullmyntene i Egypt ble preget av to av de siste faraoene. En av disse utgavene, som var modellert etter de kjente typene i Athen, er kjent ved ett enkelt verk i British Museum. En større og mer kjent gullmynt ble preget under Nektanebo II (360–343 f.Kr.), den siste av de innfødte faraoene. Da den makedonske kong Alexander III gikk inn i Egypt sent i 332 f.Kr., etablerte han et myntverk som kan ha ligget i Memphis. Den greske kongens opphold i Egypt var kortvarig, men en stor mengde mynter med hans navn ble senere preget av hans regent og hans etterfølgere i Egypt etter hans avreise. Denne gullstollen, med Alexanders standardtyper, Athenas hode på forsiden og Nike på baksiden, ble preget etter hans død ved myntverket i Memphis eller Alexandria. Etter at Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., ble hans enorme rike delt av hans etterfølgere – blant dem var Ptolemaios I, som styrte Egypt, først med tittelen satrap, og senere konge. I den tidlige perioden etter Aleksanders død fortsatte Ptolemaios å utstede gullstater av Aleksanders type som bar den avdøde kongens navn. Det første viktige bruddet i tradisjonen skjedde en gang mellom 304–295 f.Kr., da Ptolemaios I utstedte gullstatere med sitt eget portrett og med inskripsjoner som beskrev ham som konge. Baksiden av disse statere viser den guddommeliggjorte Aleksander III ridende i en stridsvogn trukket av fire elefanter, et viktig bilde siden Ptolemaios' legitimitet var direkte knyttet til Aleksander. Fra dette tidspunktet fikk ptolemeiske gullmynter en dynastisk preg og ble utstedt av en lang rekke konger fra kongefamilien. De mest bemerkelsesverdige aspektene ved ptolemeisk gullmynt er variasjonen i utgavene, mengdene de ble preget i, og den tunge vekten av deres mest vanlige valør, oktodrakmen (en åtte-drakm mynt). Denne oktodrachmen, som antas å ha blitt preget en gang midt på 200-tallet, er et eksepsjonelt eksempel på en av de sjeldnere egyptiske gullmyntene. Forsiden prydes med et portrett av dronning Berenike II, hustru til kong Ptolemaios III, mens baksiden viser en overflødighetshorn og filet. I tillegg ble andre store valører preget, særlig tetradrachmen (fire drachmer), pentadrachmen (fem drachmer). De fleste ptolemeiske gullmynter viser portretter av medlemmer av kongefamilien, både levende og avdøde. Selv om identiteten til disse portrettene i noen tilfeller fortsatt er omdiskutert, ser det ut til at listen inkluderer kongene Ptolemaios I, II, III, IV og V, samt dronningene Arsinoe II & III, Berenice I (& II?) og Kleopatra I. Denne gulloktodrakken viser Ptolemaios II og Arsinoe II på forsiden, og deres forfedre Ptolemaios I og Berenike I på baksiden. Den siste myntingen som krevde spesiell omtale ble utstedt i navnet til avdøde kong Ptolemaios III (246–222 f.Kr.). Som alle avdøde ptolemeiske kongelige undersåtter, blir han fremstilt som en gud. I dette tilfellet identifiseres han imidlertid med mer enn én guddom, for han bærer solguden Helios' strålekrone, Zevs' beskyttelse, og hviler treforken til havguden Poseidon på skulderen. Med dette utsmykkede portrettet identifiseres Ptolemaios III med de mektigste gudene som hersket over himmelen, himmelen, landet og havet. © Gresk Asia-blogg #archaeohistories