Hvis du mener småprat er meningsløst, misforstår du en av de eldste og viktigste sosiale teknologiene mennesket har. Småprat og småprat har en funksjon for mennesker som ligner på stell blant våre primat-slektninger. Når du ser på sjimpanser, bonoboer og andre aper, handler stell sjelden om hygiene og renhold. Ofte er formålet med grooming sosialt: å bygge bånd, signalisere tillit og styrke allianser. Grooming er måten relasjoner opprettholdes på. For mennesker gjør småprat omtrent det samme. Det er en måte å etablere kontakt, lette sosial interaksjon og signalisere velvilje. Samtale, i denne forstand, er en praktisk sosial ferdighet, ikke en intellektuell forestilling. Det er viktig fordi samtale er noe nesten hvem som helst kan bli bedre på. Det avhenger ikke av å være ekstrovert, eller å ha uvanlig høy intelligens. Selv veldig smarte mennesker kan slite med det, mens andre plukker det opp lett. Poenget er at samtale er så dypt menneskelig at den i stor grad kan læres. Det er heller ikke en ferdighet som teoretisk fysikk eller avansert filosofi, hvor mestring krever eksepsjonell kognitiv evne. En bedre analogi er å lære seg å kjøre gir: det er klønete og anstrengende i starten, men når du først får følelsen av det, blir det automatisk. Med litt øvelse slutter samtalen å føles som arbeid og begynner å føles naturlig.