Halleluja. IMF har erkjent at Kinas svake realvalutakurs er et problem, og at den har bidratt til Kinas eksportoverskudd og økende handelsspenninger. Fra @KeithBradsher i NYT 1/

IMF har hengt etter på dette området, ikke ledet ... og det er fortsatt ikke helt et krav om nominell verdistigning (selv om Georgieva kanskje har antydet behovet for nominell verdistigning for å kompensere for inflasjonsforskjeller). EU-kammeret er mer eksplisitt (fra FT) 2/

IMFs formelle pressemelding tilskriver Yuanens reelle depresiering til inflasjonsforskjeller (nominelle bevegelser versus USD spilte også en rolle i 22/23) 3/

Dette er den viktigste delen av IMFs pressemelding – den hevder at dens politiske anbefalinger (selv med oppfordringen til mer pengepolitisk lettelse) "vil" føre til reell verdistigning ... 4/

Jeg ville gått enda lenger – valutakursen er et uavhengig politisk verktøy i Kina (PBOC styrer valutaen gjennom løsningen, som statsbankene gjennomfører), og IMF kunne eksplisitt ha bedt Kina om å styre sin valuta for å skape en reell appreciering 5/

Fondets faktiske politiske råd er en blandet dårlig vurdering. Jeg applauderer den klare oppfordringen om ytterligere finanspolitisk støtte til etterspørselen (et viktig skifte fra fondets katastrofale råd i 2024). Men å kutte ned på «ineffektive» investeringer er et negativt sjokk for den innenlandske økonomien 6/

Derfor frykter jeg at det å hevde at IMFs foretrukne innenrikspolitiske sammensetning, som inkluderer noe (velkomment) men krevende negativ politikk på investering + pengepolitisk lettelse, "vil" føre til fondets foretrukne eksterne utfall (RER-økning), er et teknokratisk tryllespill 7/

Jeg ble litt skuffet over denne kommentaren spesielt "Kristalina Georgieva, administrerende direktør for fondet, sa på en pressekonferanse at I.M.F. ikke ba den kinesiske regjeringen om å gripe inn i markedene for å sikre at valutaen styrkes" 8/

Det tyder på at fondet fortsatt ikke forstår Kinas valutakursregime – valutaen styrkes nå bare på en varig måte hvis PBOC justerer løsningen, ettersom statsbankene nå griper inn ved fastsettelsen 9/

Med andre ord, med mindre Kina endrer hvordan de forvalter valutaen sin på en radikal måte, må Kinas regjering aktivt velge å la yuanen stige – markedet er i praksis et veddemål på hvor eksportører og andre forventer at PBOC skal ta yuanen 10/

Og akkurat nå viser oppgjørsdataene at delstatsbankene aktivt har kjøpt valuta for å hindre at den innlandske CNY handles på den sterke siden av båndet, så det er rom for myndighetene til å tillate yuanen å flytte seg 11/

Og selvfølgelig ville jeg ikke ukritisk akseptert de kinesiske dataene som viste et overskudd på driftsbalansen litt over 3 % (langt opp fra 1 % midt i fjoråret – et absurd lavt tall – men godt under det overskuddet burde være basert på toll) 12/