Ethereum vil uten tvil være den mest verdifulle blokkjeden i overskuelig fremtid. Det grunnleggende spørsmålet er imidlertid ikke om Ethereum er verdifullt, men heller hvordan ETH, eiendelen, får verdi fra dette. Forrige syklus var den vanlige antakelsen at ETH direkte ville akkumulere verdi fra Ethereums suksess. Dette er hele «Ultrasound Money»-argumentet i et nøtteskall: Ethereum ville vært så nyttig at det ville brenne enorme mengder ETH, noe som gir eiendelen en klar og mekanisk håndhevet verdikilde. Nå tror jeg vi med betydelig sikkerhet kan si at dette ikke vil være tilfelle. Ethereums gebyrer har stupt uten noen gjenvinning i sikte, og de største vekstkildene, RWA-er og institusjoner, bruker hovedsakelig USD som den grunnleggende monetære eiendelen, ikke ETH. Verdien av ETH vil nå avhenge av hvordan ETH indirekte tilfører verdi fra Ethereums suksess. Men indirekte akkumulering er langt mindre sikkert. Det hviler på håpet om at etter hvert som Ethereum blir mer systemisk viktig, vil flere brukere og kapital velge å behandle ETH som en verdilagring. Men i motsetning til direkte, mekanisk verdiakkumulering, er det ingen garanti for at dette skjer. Det baserer seg utelukkende på sosial preferens og kollektiv tro, noe som ikke er en iboende svakhet (det er tross alt slik Bitcoin oppnår sin verdi). Men det betyr at ETHs verdistigning ikke lenger er knyttet til Ethereums økonomiske aktivitet på en deterministisk måte. Om ETH indirekte kan akkumulere verdi er fortsatt et åpent spørsmål, og den usikkerheten er kjernen i ETH-debatten.